# Uke 46

Nå som det ikke er så lenge til jul, er vi godt i gang med å produsere smultringer. Den produksjonen vi har nå, har vi 30 smultringer pr. eske. Før vi legger oppi smultringene må vi også ha poser, så under denne produksjonen er det 3 forskjellige jobber på denne linja i pakkinga. Pakke smultringene, gjøre klar poser og palletering. Det går også veldig fort når vi skal pakke smultringer, likt med alle de andre produktene vi har, men vi bruker å ha en ekstra person til å pakke b-varene, altså 3 personer. Vi bruker alltid å ha to avløsere. Det er for å slippe stopp under produksjon når folk skal ha pauser. Så produksjonen starter og går i 8 timer istedenfor 7. Det gjør at vi kan produsere ca. 7500 kaker mer enn hvis vi skulle stoppet produksjon under pausene. Det er mer lønnsomt for bedriften å kjøre produksjon i 8 timer selv om vi trenger 2 personer ekstra. I og med at Millba produserer så mange kaker hver time, teller hvert minutt som går tapt. Derfor er det veldig viktig å holde tida på når produksjonen skal starte slik at vi ikke taper tid og penger på å vente på kakene. Det er også sånn at når vi stopper produksjon for hver pause så tar gjerne folk seg litt bedre tid på pausene og kanskje blir 15 minutter til 16 uten å være bevist på det. Hvis vi taper i snitt 3 minutter hver dag utgjør det ganske mye penger over et helt år. Det blir ca. 12 timer i året, og på 12 timer kan vi produsere ca. 92.000 kaker, som er rundt 25 paller. Det er derfor vi valgte å gå for denne løsningen med å ha avløsere. Kanskje ikke så rart i og med at taper blir så stort. 

# Uke 45

Det har ikke vært så veldig tunge dager de to siste ukene. Jeg har jobber for det meste i produksjon, og gjort det som må gjøres. Pakking av berliner, fylling av berliner, kopper til formkake og fylling av syltetøy på formkaka. Det har vært en ekstra liten ting jeg har fått æren av å gjøre, og det var å rydde rundt containerne ute. Det verste var ikke rundt selve containerne  men under rampa. Der trengtes det virkelig en liten opprydding. Så når ingen andre melder seg frivillig til å gjøre jobben, ender det som alltid med at lærlingen må gjøre det. Fordelen med at jeg gjorde det var at jeg kunne dra når jeg var ferdig, og da var jeg rask og fikk dra en halv time tidligere.
For å si litt om hva det innebærer å stå i pakking på berliner, kan jeg hvert fall si det så enkelt at man tar tak i en eske, legger på bakepapir, deretter fyller man 16 berlinerboller oppi esken og sender den gjennom en maskin som limer den igjen. Det høres veldig slapt ut, men det går ganske fort. Uten å ta for hardt i skal man være ferdig med en eske i løpet av 15 sekunder. Den personen som tar imot kakene først, finner bare de fineste bollene og pakker veldig fort, nummer to skal plukke ut kakene som er fine nok til å bli sendt som A-vare og de som ikke er fine nok, blir sendt som B-vare.
Når vi fyller berlinerbollene er det veldig viktig at man ikke er for hard med labbene. Kakene er veldig myke og det skal ikke mye til før de blir knust og blir til B-vare eller kast. Før de blir fylt går de gjennom et kjølerom, som skal senke temperaturen på kakene og gjøre de litt hardere til de kommer til fyllinga. Når vi fyller berliner er vi like mange som de som pakker, altså 2 stykker, Pluss at vi har en som paller alle eskene. Det som sikkert ikke er så vanskelig å forstå da, er at det må fylles ganske fort også. Vi fyller i snitt over litt over en kake i sekundet. Høres kanskje ikke mye ut, men hvis man tenker seg litt om, krever det god trening. Selv er jeg ikke så veldig flink til å fylle berliner enda, så når jeg kommer for å fylle, må det være en annen jeg fyller med som har vært der lenge. Hvis jeg hadde fylt med en helt ny person, hadde alle kakene kommet for fort og det hadde blitt helt kaos, mye kast og B-varer.
Palletering er ganske greit, eskene kommer ikke så veldig fort. Det er 17 esker i høyden med etiketten ut. De som paller har også ansvaret for å passe at det er nok esker i maskin og at det er nok lim på maskinene. Det er også viktig å passe på sukkertrommel.  

# Uke 44

Her ser du et bilde av kompressoren.

 Denne uken skal jeg jobbe og hjelpe til der det treng. Jeg må dermed være lett tilgjengelig slik at jeg kan komme så fort jeg kan uten at folk trenger å leite rundt i lokalet etter meg. Jeg kan gjøre alt fra å avløse folk til å ha ansvar for en delprosess.

Torsdag: denne dagen gikk egentlig veldig bra. Det var ikke mye som gikk galt og jeg fikk en del tid til å gå gjennom prosjektet. Det er fortsatt noen små ting som gjenstår før jeg endelig er ferdig. Det er å fullføre utregningene ang energi. Hvor mye energi bruker kompressorene. Da må jeg også vite hvor høyt trykk det er på høytrykk-siden og lavtrykk siden. Så langt vet jeg at det er vakuum på lavtrykk-siden som betyr at det er under 1 bar. Og jeg vet også at det skal være bortimot -40˚C. Ut ifra et ammoniakk-diagram kan jeg lese av hvor lavt trykk det må være for at vi kommer ned til -40˚C, som var mellom 0,6-0,8 bar. På høytrykk-siden mener jeg å huske at det er 10 bar. Men dette er noe usikkert. Derfor tenkte jeg å høre med vaktmesteren på Millba for å høre om han vet noe om dette, og et gjorde han. Han sa at vi bruker å være mellom 8 – 10 bar på høytrykk-siden og så vidt det er i vakuum på lavtrykk-siden. Det gjør at vi ikke får fryseren helt ned til -40˚C, men rundt -35-36˚C. Mine beregninger var ikke helt riktige på lavtrykk, men på høytrykk-siden, var jeg innenfor.
Vi kan ikke kjøre noe kaldere enn dette i og med at det vil bli luft i anlegget og dermed kan det forårsake problemer. Vi har en luftutskiller, men den er manuell og startes kun når det må skilles ut luft i anlegget. Trykket vil ikke gjøre det kaldere i anlegget hvis det blir for mye luft, for det vil gjøre at trykket vil bli høyere igjen, dermed vil det ikke ha noen funksjon.  

Her ser du høyttrykk og lavtrykk-målerne,
 som står på hver kompressor. her viser
høytrykket 10 bar og lavtrykket 0,9 bar.

Fredag: Denne fredagen jobbet jeg bare i produksjon. Jeg var på donuts linja, og litt på muffins linja. på muffins linja skulle jeg kontrollere at alle kakene kom riktig inn når de skulle pakkes. det går veldig fort å er derfor også veldig krevende. Seinere på dagen ble jeg satt over til donuts linja. Her var det en som hadde blitt syk hvor jeg måtte steppe inn. Da var det fylling av berlinerboller og pakking.

# Uke 43

Denne uken har jeg vært med på å bytte filter og vaske oljetanken. Dette er ikke en spesielt krevende jobb, men man kan bli litt skitten ettersom man skal vaske bort det gamle fettet som ligger i tanken. HMS rundt dette arbeidet er hansker, og klær som kan bli skittent. Det tar ca. 1 time å gjennomføre dette. Etter jeg var ferdig med dette krysset jeg for ukentlig vask av tanken og bytting av filter.  Det er også en spesiell måte å bytte ut de gamle filtrene på eller det å sette inn nytt filter. Alle delene oppi tanken blir vasket i vaskemaskin, resten av tanken skal bli vasket over med kluter/papir.

Resten av dagen har jeg vært med på å hjelpe til hvor det trengs og sett på animasjonsfilmer av kjøleteknikk prinsippet. Jeg var også med på en liten runde rundt i bedriften hvor jeg ble vist alle hoveddelene i anlegget. Det var han ene mekanikeren som viste meg rundt. Det jeg da blant annet så var kompressorrommet, styretavla til anlegget, ventiler, kondenser og fordamper. Jeg ble også vist hvor kjølemediet blir fraktet, altså hvor rørene går.
Jeg hadde besøk av læreren i denne uken også. Han kikket gjennom prosjektet, og syns det så veldig bra ut og at jeg hadde kommet godt i gang. Jeg viste han også kompressorrommet, hvor vi kikket på de forskjellige trykkene, på høytrykk-siden og på lavtrykk-siden.
Mot slutten av uka, altså de siste arbeidstimene var det relativt rolig og jeg hadde tid til å vise prosjektet mitt til en annen lærling som tar samme fagbrev som meg. Det var egentlig ganske lærerikt, for da så jeg selv hva jeg kunne samtidig som jeg lærte litt, og forhåpentligvis lærte jeg noe videre også. 

Her ser vi da et eksempel på hvordan kjølemediet går fra høyt til lavt trykk

 og når det er gass og væske og de forskjellige temperaturdifferansene.

 Vi ser også hoveddelene i anlegget.

# Uke 41 og 42

uke 41 og 42 har jeg også fått jobbet mye med prosjektet, men jeg har vært mye mer i produksjon denne tiden. det har jo også vært høstferie, og da jobbet jeg hele uka. Ute i produksjon har det blitt mye jobb på linja, men jeg har også hjulpet en del til i bakeriet på donuts linja. lage deiger, sjekke størrelsen på kakene, plassering, vekt og kontrollere temperatur på deigen. alt dette blir notert ned i kontrollskjema. Det er også veldig viktig å notere ned alle deigene man lager slik at man ikke går i surr og for at det skal være lett å gå tilbake å sjekke hvilke deig det var noe galt med, hvis det skulle oppstått problemer videre i produksjon. Da er klokkeslettet også ganske viktig å få notert. Det er mye å passe på som bakeriansvarlig, men det går veldig greit når man har kommet litt inn i det og kjenner hele linja.
I mellomtidene når jeg ikke har hatt noe å gjøre, i og med at avløsinga er ferdig og alt går som det skal, bruker jeg tiden på prosjektet.

Høstferien var jeg for det meste ute i produksjon hele tiden. Da kunne jeg ikke sitte på latsiden og jobbe med prosjekt. det var egentlig like greit. Det er viktig å ikke bare bli sett på som fyren som sitter på rumpa og aldri jobber! Jeg får stadig vekk små-oppgaver ute i produksjon, som f.eks å ha ansvar for fylling av kakene ved siden av den andre jobben jeg gjør. Jeg har også hjulpet til med vasking av donuts linja to dager i høstferien. fettbadet skal vaskes, maskinene som har vært i bruk, samt noen av bånda kakene går på og litt tørking av støv generelt over hele området man holder til på når man er i bakeriet. Det blir veldig mye mel-støv  så dette ville lagt seg i tykke lag hvis ingen hadde tørket over etter produksjon.
Jeg fikk også ansvaret for rengjøring av vaskemaskinen. Det høres kanskje ironisk ut å vaske en vaskemaskin, men det må også gjøres. Alle filtrene må ut og vaskes, samt vaske inni selve maskinen. Dette er ingen stor oppgave, men det er viktig og det må gjøres for å hode det reint og for å få rene redskaper etter vasking.

Når jeg var med på vasking av fettbadet, fikk jeg erfare hvor varm den olja er. 180 grader er ganske varmt, og derfor er denne jobben ganske farlig hvis man ikke er forsiktig. Først er det viktig å slå av varmen og vente til temperaturen har senket seg, deretter starter man med tapping og filtrering av olja. Når dette er gjort en gang, må man fylle oppi litt olje av gangen og vanske over oppi badet. Dette gjør man med noen repetisjoner, helt til tanken er ren. Når Den er ren, fyller man opp tanken eller badet slik det var.
Jeg har også vært med på skifting av olje, dette er mye mer tidkrevende, og blir ikke gjort hver dag eller hver uke. Det blir gjort når man begynner å se at det er på tide å få skiftet ut olja. Noen ganger kan det gå lenger tid enn andre.

# Uke 38 til 40

De siste ukene har jeg jobbet med et prosjekt som vi har fått fra skolen. Dette går ut på energi og energisparing. Jeg har tatt for meg kjøleanlegget på bedriften. Først prøver jeg å finne ut av hvilke deler jeg burde legge vekt på og ha med i prosjektet, samt å finne ut av hvordan anlegget fungerer. Jeg sett mye på flytskjema for å se hvordan ammoniakken beveger seg rundt og på komponentene som finnes i anlegget. Dette er et krevende prosjekt, med tanke på at kjøleteknikk er et eget fagbrev.


Jeg fikk være med på oppstarten av anlegget sammen med Asbjørn. Da starter jeg 05.45. han gikk igjennom hele anlegget sammen med meg og viste meg hvordan ting hang sammen.Det viste seg at det var en feil på den ene kompressoren denne dagen. Det gjorde at vi måtte kjøre begge de store kompressorene istedenfor å kjøre den store og den lille kompressoren som er mye mer økonomisk. Det lyste rødt på oljelampa. Det viste seg at en del ikke satt ordentlig på plass. Når vi satt den inn igjen ville fortsatt ikke kompressoren starte. Da sjekket vi reléen på den kretsen for å se om det var noe galt med den, men det var det ikke. Da sjekket vi sikringen, og den var gått. Etter vi byttet den ville fortsatt ikke kompressoren starte. Da skjønte vi fort at det bare var en ting å gjøre og det var å vente til oljetemperaturen ble riktig. Det er nemlig sånn at hvis ikke oljetemperaturen er mellom et viss punkt får du ikke starta kompressoren. Vi fikk også hjelp av elektrikeren her på Millba til å lese de tekniske flytskjemaene, hvis ikke ville det vært vanskelig å finne ut av problemet.Vi ventet en halvtime slik at oljen hadde riktig temperatur, da startet og gikk kompressoren med en gang.

Oppstart av Gyroene

En viktig ting før vi starter bånda på gyroene i produksjon er at vi må tine opp is på banda. Hvis ikke begynner det å slure og hastigheten på banda blir lavere.

Store-gyroen:

Her har vi en vifte som henter luft fra produksjonslokalet og sender den luften inn i gyroen. Dette trenger hjelp til å sirkulere rundt i gyroen, derfor starter vi også to vifter på hver ende av gyroen. De hjelper til å sirkulere den varme luften rundt i rommet slik at all isen blir smeltet. Disse viftene setter vi på etter endt produksjon. De står på hele natta og når vi skal starte opp igjen på morgenen må vi først stoppe viftene, deretter starter vi bandet. Vi lar bandet gå litt før vi setter i gang med kjølinga. Vi venter og lar bandet gå i 15 minutter og når tiden er inne åpner vi begge sugeventilene. Det er en ved døra inn til gyroen og en ved styringsskapet. 

Når alt dette er gjort tar det ca. en time før gyroen har nådd -40˚C.

Lille-gyroen:

Her bruker vi varmgass til å tine opp. Varmgassen blir sendt inn tidlig på morgenen. Når vi skal starte opp igjen kan det være ganske varmt inni gyroen og derfor åpner vi ikke ventilene helt opp med en gang. Vi skrur ventilen litt opp og lar den stå sånn i ca. 30 minutter. Da har temperaturen blitt betraktelig lavere og vi åpner derfor ventilen helt opp slik at temperaturen kommer ned i -40˚C.

# Testing av blåbærmuffins

Vi vil prøve å få mindre blødninger fra blåbærene i deigen. Slik det er nå blir kakene mer blå/grønne, enn kundene forventer. Vi må derfor prøve å finne en løsning som gjør at deigen holder seg mer gul og at blåbærene ikke blir knust.

Slik vil vi at muffinsen skal se ut. 

Her har vi hele bær inni kaka og deigen er fortsatt gul. Et resultat av forsøk 1. 

. 

 Forsøk 1: Fylle blåbær direkte i fylleren

Hypotese:

Vi hadde en hypotese om at deigen ville bli mer gul og kanskje klare å beholde hele blåbær hvis vi fylte blåbærene direkte i fylleren. Da ville vi unngått elteren og pumpa, som er med på å knuse bærene.   

Utførelse:

Vi lagde deigen på vanlig måte. Deretter pumpet vi den over i fylleren. Samtidig som det kom deig ut fra røret, spredde vi blåbærene rundt i fylleren.  Vi så fort at blåbærene ikke ville blande seg godt nok med deigen. Blåbærene fløt mer oppe deigen og la seg spesielt i kantene og i midten av fylleren (som vist på bildet på neste side). Vi måtte derfor bruke en sleiv til å fordele blåbærene utover. Problemet med det, er at når vi løfter opp “gitteret/sikringen” stopper maskinen og vi må starte den på nytt hver gang, noe som er tungvint. Så vi måtte stikke sleiva ned gjennom “lokket/sikringen” for å røre.

 Vi prøvde også å løfte opp røret samtidig som vi fylte blåbær oppi deigen. Det så ut til å funke litt bedre. Da blandet blåbærene seg litt mer sammen med deigen, som gjorde at vi ikke trengte å bruke sleiva like mye.  

Vi prøvde også å kjøre hele fylleren tom før vi begynte å pumpe deigen over. Det blei ikke veldig vellykket, men vi la merke til at blåbærene også festet seg i kantene på fylleren når vi prøvde dette.

Resultat:

Et resultat av det vi gjorde var blant annet kaka på første side, men også veldig mange kaker uten blåbær og noen kaker med altfor mye blåbær. Her må det finnes en løsning som fordeler blåbærene rundt hvis denne metoden skal brukes. Med sleiv vil det fungere og fordele litt rundt, men da må det også stå en person her for å helde blåbær og røre rundt hver gang det kommer deig over i fylleren.

Før. Her har deigen blitt blandet med blåbær i elteren og pumpet over slik som vi pleier.

Etter. Her har vi helt blåbær direkte oppi fylleren og rørt/blande blåbærene sammen med deigen.

 Her har deigen blitt mye lysere og det er flere hele blåbær.

Mulige forbedringer

·         Vi kunne brukt en slags “arm”, som fordelte/rørte/blanda blåbærene rundt (vist på bildet under). Denne “armen” måtte ikke gått fort. Armen kan beveges ved hjelp av en luftsylinder. Dette vil blande blåbærene sammen med deigen, sånn at det ikke trengs å bruke sleiv. Denne løsningen er kanskje billigst, men krever nok en ekstra person.

·         Hvis deigen og blåbærene blir blandet sammen mens det går over i fylleren slipper vi kanskje å blande noe som helst oppi selve fylleren. Dette kan kanskje bli litt vanskelig å få til, men vi har fått et forslag på dette, ifølge Inge.

·         Blande blåbær sammen med mel. Dette vil gjøre at blåbærene gir fra seg mindre farge. Man må likevel være forsiktige når man skal røre blåbærene sammen med deigen.  (Ikke testet ut enda).

·         Lage til et par plater, som gjør at deigen fordeler seg når den kommer ut fra røret. Da kan vi også helle blåbær “på platene”, slik at det blander seg inn. (Tegning på solid edge).

Hvis vi lager et stativ som er sterkt nok til å holde oppe en slags arm som svinger fram og tilbake ved hjelp av en luftsylinder, kunne vi kanskje sluppet å ha en person til å gjøre dette manuelt. Stativet bør helst være avtakbart i og med at gitteret skal løftes tilbake ved vasking.

Blåbær blandet med mel (linker):

http://radiojente.com/2011/03/14/store-blabaermuffins/

http://detsoteliv.no/searchresults_other1gruppe.php?2310

Hvis vi lager et stativ som er sterkt nok til å holde oppe en slags arm som svinger fram og tilbake ved hjelp av en luftsylinder, kunne vi kanskje sluppet å ha en person til å gjøre dette manuelt. Stativet bør helst være avtakbart i og med at gitteret skal løftes tilbake ved vasking.

Forslag ved produksjon av blåbærmuffens neste gang:

Finne ut hvor mye deig som blir pumpet over i fylleren hver gang signalgiveren gir beskjed om at det skal pumpes mer deig. Dette kan kanskje gjøres ved å ta tiden på hvor lenge pumpa holder på. Deretter pumper vi manuelt over i en kasse. Da kan vi regne ut ca. hvor mye blåbær vi skal fylle for hver gang det blir pumpet over deig.

Sjekke hvordan det fungerer å blande mel og blåbær.

“Kanskje”: å sjekke om plater som sprer deigen vil fungere.

Her har jeg prøvd å vise til hvordan platene kan spre deigen.

Her har jeg prøvd å vise til hvordan platene kan spre deigen. 

Tegningen er laget i Solid Edge. 

 Forsøk 2: Bruk av plater, mel, strømaskin og lavere hastighet på pumpa

Hypotese:

Vi ville sjekke ut om melet hjalp til med å holde deigen mer gul enn tidligere. Med platene tenkte vi at deigen ville spre seg bedre og strømaskinen over fylleren skulle gjøre at blåbærene og deigen ble blandet sammen. Lavere hastighet på pumpa tenkte vi ville holde blåbærene mer hele.

Utførelse:

Platene ble sveiset på før produksjon. Har ikke stor hensikt med platene så lenge vi ikke fyller blåbær direkte i fylleren og ikke i elteren.

Først laget vi en vanlig deig og helte oppi blåbærene blandet inn i mel. Denne gangen tok vi alt oppi elteren. Dette ble litt bedre, men fortsatt mange knuste bær.

Vi fortsatte å blande blåbærene i mel, men skrudde ned hastigheten på pumpa. Dette så ut til å hjelpe. Det gjorde at vi fikk flere hele blåbær i fylleren.

Når vi skulle bruke strøeren som var plassert over fylleren ble det fort litt verre. Da klumpet det seg opp mest i midten og vi fikk ikke spredd blåbærene godt nok rundt i fylleren.

Resultat:

Vi fikk mange forskjellige resultater, men kom fram til at den beste løsningen vi har kommet med hittil er å skru ned hastigheten på pumpa. Dette gjorde at vi fikk mer hele blåbær og litt lysere deig. Det ser ut til at kakene også blir litt lysere når vi blander blåbær sammen med mel.

# Uke 20 - 23

Fra uke 20 til 23 har jeg vært med på oppstarten i bakeriet. Da starter vi kl 04.15 eller 04.30, noe som er ganske tidlig, men det går helt fint. det er mye som skal settes på plass og gjøres i stand før vi kan starte bakinga. det er produktet som avgjør hva vi skal sette på plass og når vi skal starte produksjonen, i og med at steketiden på kakene er forskjellige. Vi har som regel en times tid på å gjøre oss ferdige med forberedelsene før bakinga skal være igang. det som skal gjøres er; gå gjennom produksjonsplan, der står hvilke produkt vi skal lage og eventuelt andre ting som hvilke kopper man skal ha og om det skal være strø på kaka eller fyll inni kaka. man må sette på plass maskiner og stille de inn på riktig program, starte opp ovnen slik at den er varm når kakene kommer.

# Vedlikehold av maskiner

Det er rutiner for vedlikehold av alle maskinene i bedriften. Oversikt over hvilke maskiner som trenger vedlikehold finner man på serveren. Når man er ferdig med vedlikeholdsrunden for en maskin skriver man ned dato som man startet og sluttet prosessen. Det blir også kommentert mulige forbedringer eller andre ting som man ser snart går i stykker. Det er mekanikerne som utfører disse rundene og de blir sjekket og kontrollert av overordnede.

Jeg har selv vært med på noen vedlikeholdsrunder av maskiner. Det kommer frem på dataskjermen når en maskin trenger vedlikehold. Noen maskiner må ha vedlikehold hver måned mens andre maskiner kanskje bare hver tredje eller sjette måned. Jeg har for eksempel vært med på rutinen for sjekk av eltere. Man skal da sjekke reimer, lager, fylle fett i fettnipler og kontrollere at alt går som det skal. Det skal også sjekkes at maskinen har nok olje, her skal man også etterfylle ved behov. Ved denne sjekken jeg var med på var kjelen veldig bulkete. Det bråket derfor veldig mye fordi eltekrokene kom borti kjelen. Vi prøvde å finne ut hvor det bråket mest og hva som muligens kunne gjøres umiddelbart. Mens elteren var i gang prøvde vi å markere hvis det bulket mest ut og deretter hamre løs på kjelen med plasthammer. Dette så ut til å fungere litt, men ikke nok. Det ble seinere gjort en mer grundig service på denne elteren som jeg ikke fikk vært med på. Den ble da tatt med ned på verkstedet, fordi man helst ikke skal stå i produksjonen, spesielt ikke under produksjon av kaker. Reimer og olje så bra ut. Vi presset på nytt fett i alle fettnipler med spesielt type fett godkjent av næringsmiddelindustrien.

Litt om syrefast stål:

I produksjonen er det kun lov til å bruke syrefast stål. Det er fordi det ikke skal oppstå rust i og med at det blir laget kaker. Rustfritt stål er en jernlegering som har god motstandskraft mot korrosjon (rust) og andre kjemiske angrep. Syrefast eller syrebestandig stål inneholder foruten jern karbon og krom også en del nikkel og/eller mangan samt mindre kvantiteter av andre metaller som molybden, niob og titan. Dette er dyrt stål. Syrefast stål brukes i miljøer med større kjemiske påkjenninger, f.eks. i kasseroller, bestikk, rørdeler, rustfrie skruer og muttere, detaljer som kommer i kontakt med syrer samt deler til båter. Til knivblad bruker man imidlertid å unngå stål med nikkel, da det gjør kniven vanskeligere å slipe og beholde en skarp egg på. I stedet bruker man forskjellige typer kromstål til dette. Stållegeringer som inneholder både krom og nikkel kalles også for kromnikkelstål.

# Helse, miljø og sikkerhet (HMS) generelt

HMS er veldig viktig i alle bedrifter, her har jeg skrevet litt generelt om HMS og hva det går ut på

Forebyggende HMS-arbeid skal først og fremst bidra til å unngå ulykker, skader og i verste fall tap av menneskeliv. God opplæring gjør det forebyggende arbeidet lettere. HMS er en samlebetegnelse på arbeidsplassenes interne arbeid med å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Et godt og systematisk HMS-arbeid vil blant annet forebygge skader og sykefravær, sikre orden og oversikt, samt forhindre svinn. God HMS er god økonomi for bedriften.

Med sikkerhet mener vi ”kontroll over tilstander eller hendelser som kan føre til tap av verdier”. Tap av verdier kan være:
• skade på menneskers kropp og sinn
• skade på materiell og utstyr
• skade på dyr eller natur

I HMS-forskriften står det at bedriftene skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunnen vurdere risiko samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Det vil i alle bedrifter være mange risikoforhold som kan være kilde til hendelser − uansett hvor godt arbeidet drives. Målet med vurderingene er å redusere og kontrollere risikoforholdene, og for å oppnå dette er det viktig å ha systematiske måter for å kartlegge arbeidsmiljøet. 

# De siste ukene i produksjonen

De siste ukene har jeg jobbet mye i produksjon. For det meste har jeg jobbet på linja, men jeg har også fått prøve meg på å lage deiger og hjelpe de ansvarlige som jobber på linja. Det går ut på å lage deiger, bruke maskiner til hjelp for å hente opp mel, egg, olje osv. Vi må også passe på at alt av maskiner er riktig innstilt før vi starter opp. Dette har jeg vært med på en gang, men jeg har vært med på å bytte produkt og da hender det at vi må gjøre om på noen innstillinger på steketid og temperatur og hva som skal oppi deigene og mengde.

Etter disse ukene har jeg blitt mye tryggere på å lage deiger, men det er ikke alle deiger jeg har laget, så er bare noen spesielle deiger som 100g muffins jeg klarer å lage.
Under hele produksjon følger vi et HACCP-skjema. Her krysser vi av for hver ingrediens vi fyller og skriver inn tidspunktet vi ble ferdige. Det står også hva slags kopper og enkelte kommentarer hvis noe skal bli laget spesielt.

# Bilder fra det vi har jobbet med de siste ukene

Utrolig nok klarte noen å kjøre i denne veggen med trucken. Derfor måtte den fikses opp og males, en jobb som passer perfekt for lærlinger. Veggen gikk også litt lenger ned, så vi tilpasset veggen til trucken slik at det ikke skal skje igjen.

Pakke maskinen. 

Pakkemaskinen er styrt av PLS

Omstilling av pakkemaskinen.

Her måtte vi tette et rør, da brukte vi et plastrør, jern rør og slangeklemmer.  

Dette er en ny pumpe som vi har kjøpt for å gjøre fyllinga av bringebær lettere. Den suger inn på den ene slangen og ut i den andre. Vi lagde også et stativ som skal gjøre det lettere og holde slangen oppe slik at det blir mindre gris. 

# Bedrift uke 4

Denne uken har vi ryddet mye på lageret nede. Alt av bånd, maskiner og deler har blitt samlet og kastet hvis nødvendig. Vi lagde også reoler, slik at vi kan utnytte passen bedre. Alt av maskiner som skulle kastes, ble skrudd fra hverandre slik at vi kan ta vare på luftsylindere og skruer. Vi tok også vare en ramme fra en maskin som var ødelagt. Ellers løste vi problemer som dukket opp i produksjonen, som f.eks når eskemaskinen ikke bretter eskene riktig. Det er alltid veldig små justeringer som skal til for å få eskene til må bli fine. Produksjonen går også veldig fort, så man må helst bruke så kort tid som mulig. Feilen må derfor bli funnet så fort som mulig, slik at kakene ikke må bli tatt av bandet. En annen ting vi gjorde var å fikse stativet til den ene kjelen som blir brukt i bakeriet. Vi fylte på olje og monterte de nødvendige delene. Siden ikke noen av oss hadde vært med på å demontere den, viste vi ikke helt hvordan den skulle bli satt sammen. Først tenkte vi å lage en pakning for å få kjelen til å gå rundt når den står oppi stativet, men vi fant til slutt ut av det var skiver som hadde blitt brukt. Det var et sted vi måtte lage til en ny pakning. Det var fordi den gamle pakningen hadde blitt så slitt at det var på tide å bytte den. Da måtte vi måle, tegne opp og klippe ut en pakning som passet.