Vedlikehold

Forebyggende vedlikehold

Med vedlikehold menes:

En kombinasjon av alle tekniske og administrative aktiviteter, inkludert ledelse. Disse skal ha til hensikt å holde produksjonsapparatet i gang i så stor grad som det er ønskelig.

På utstyr hvor det kreves jevn drift, har vi store besparelser ved å planlegge vedlikeholdet. Produksjonstap, reparasjonskostnader og eventuelle følgeskader ønsker vi å sikre oss mot.

Vedlikehold kan oppdeles i:

1.  Forebyggende vedlikehold
2.   Korrigerende vedlikehold

forebyggende vedlikehold deles opp i:

1       Tidsbasert.Denne kan være basert på driftstimer eller kalender (pr. dag, uke, mnd., år).

2       Tilstandsbasert.

Denne kan være basert på inspeksjoner eller tilstandsmålinger.

Korrigerende vedlikehold deles opp i:

1       Planlagt.

Det kan f.eks. være å skifte ut en motor som er billigere å skifte enn å reparere.

2       Akutt (Uforutsett)

Her kan det være aktuelt å reparer eller skifte ut. Kan være egnet på et hjelpesystem som er lite i bruk.

Forebyggende vedlikehold utføres etter forutbestemte intervaller, og har til hensikt å redusere sannsynligheter for svikt eller havari.

Korrigerende vedlikehold utføres etter at feil er oppdaget og har til hensikt å bringe prosessen tilbake til normal tilstand.
Forebyggende vedlikehold kjennetegnes ved at det utføres for å opprettholde jevn drift.

Hensikten med forebyggende vedlikehold er å:

·         Hindre, eventuelt utsette svikt eller feil (tilstand) som medfører følgeskader og/eller ødeleggelse av enheter.

·         Hindre skader på mennesker og miljø.

·         Redusere behovet for korrigerende vedlikehold.

Riktig vedlikehold vil være lønnsomt for bedriften.

Forebyggende vedlikehold

Forebyggende vedlikehold er vedlikeholdsinngrep som utføres på et visst tidspunkt for å forebygge svikt eller havari. Tidspunktet for inngrepet kan baseres på faste perioder (fastsette dato eller antall driftstimer), eller måling av tilstand.

Periodisk vedlikehold

Periodisk vedlikehold er forebyggende vedlikehold som utføres på fast dato eller antall driftstimer. Dette var tidligere en enerådende metode for forebyggende vedlikehold. Metoden forutsetter at skader kan forutsies etter en fast gangtid og at en unngår skadene ved å skifte ut deler eller overhale komponenter før beregnet levetid er omme. Det har imidlertid vist seg å ikke holde stikk i mange tilfeller. Som eksempel kan nevnes rullingslager, der spredningen i levetid er så stor at det er vanskelig å fastsette et fornuftig utskriftningsintervall.

En annen ulempe med periodisk vedlikehold er at en i noen tilfeller risikerer mer problemer med utstyret rett etter overhaling enn før, fordi overhalingen sliter utstyret, og det kan lett oppstå feil som lekkasjer, fremmedpartikler, feil tilpasninger mellom deler, tiltrekning og lignende. En skal være klar over at etter en reparasjon får vi en ny innkjøringsfase som i seg selv innebærer en risiko for utstyret. Til slutt følger for de fleste komponenter en utslitningsfase der sannsynligheten for svikt øker med tiden.

Konklusjonen blir derfor at for mange komponenter som lagre, tetninger, rotorer osv. er periodisk vedlikehold en lite effektiv metode.

For andre tilfeller, der tilstandsutviklingen er mer bestemt av gangtid, vil periodisk vedlikehold kunne gi et godt resultat. Eksempel på dette er innvendig beleggdannelse i rør.

Tilstandsbasert vedlikehold

Tilstandsbasert vedlikehold er forebyggende vedlikehold som utføres når tilstandsmålinger viser at en skade er under utvikling. Tilstandsbasert vedlikehold brukes der skadeutvikling er vanskelig å forutsi ut fra gangtid, og der konsekvensen ved svikt er stor. Eksempel er utskiftning av rullingslagre.

Tilstandskontroll er blitt et viktig hjelpemiddel i moderne vedlikehold. Kostbare moderne vedlikeholdsprogrammer kan reduseres uten å svekke driftssikkerheten. Man kan måle anleggenes tilstand men de er i drift. Utstyret vedlikeholdes da ut fra virkelig behov., når målinger eller erfaringer vider at skader er på gang. Tilstandskontroll omfatter en rekke forskjellige metoder, blant annet vibrasjonsovervåking, termodynamisk overvåking og oljeanalyse.

Ved å benytte seg av tilstandsbasert vedlikehold, vil en bedrift ofte oppnå besparelser i millionklassen. Vellykket tilstandsbasert vedlikeholdsplanlegging forutsetter kvalifiserte medarbeidere, som igjen kjenner metodene som benyttes, og kan identifisere feil på en effektiv måte.

Fordeler med tilstandsbasert vedlikehold:

·         Økt tilgjengelighet til utstyret med mindre produksjonstap so resultat.

·         Mer effektiv drift og jevnere kvalitet på produktene.

·         Redusere stopptider ved ikke planlagte havarier ved at skader eller potensielle havarier kan påvises tidlig i utviklingen.

·         Reduserte vedlikeholdskostnader.

·         Økt sikkerhet og færre menneskelige feil.

·         Bedre ergonomi og reduserte driftskostnader.

·         Bedre planlegging av stopper gir økt leveringsevne og bedre kundeforhold.

·         Redusert spesifikasjoner ved framtidige kjøp, da vi vet mer om hva som virker bra.

·         Reduserte forsikringskostnader.

Korrigerende vedlikehold (reparasjon)

Korrigerende vedlikehold (reparasjon) er vedlikehold som utføres for å reparere en komponent etter at den er sviktet. Korrigerende vedlikehold kan være gunstig for utstyr der svikt ikke har store konsekvenser for produksjon, sikkerhet eller medfører store følgeskader. Eksempel er utskiftning av en liten doseringspumpe.

Korrigerende vedlikehold deles i to kategorier:

Planlagt. Dette gjelder typer svikt som en på forhånd har kalkulert med og lagt opp en beredskap for. Eksempelvis reservedeler, prosedyrer.

Uforutsett. Dette gjelder typer svikt som ikke er påregnet, og som vanligvis er av engangs karakter. Eksempel kan være reparasjon av sprekker i materiale.

Fordeler med tilstandskontroll framfor korrigerende eller periodisk vedlikehold er:

• Skadeutvikling oppdages på et tidlig stadium.
• Vedlikeholdet kan planlegges til et beleilig tidspunkt.
• Sannsynligheten for uventet havari blir redusert.
• Levetiden til hver enkelt komponent blir utnyttet mest mulig.

Ulemper kan være:

• En viss risiko for feilbedømmelse av tilstanden.
• Utgifter til instrumentering og gjennomføring av målingene.

Revisjonsstans

Etter hvert som konkurransen om markedet ble hardere i 1970- åra, var det nødvendig å fokusere på fortjeneste. Tidligere var det vanlig med uforutsette produksjonsstanser, og dette var mer akseptert. Oljeindustrien var nok de som gikk foran for å få til et godt forebyggende vedlikehold. Branner og gasslekkasjer måtte unngås for enhver pris! Det er knyttet store tap til å stenge av brønnstrømmer til en plattform. Derfor er det utviklet avanserte systemer for forbyggende vedlikehold og revisjonsstanser. I dag er antallet faste mekanikere både offshore og ved landbaserte virksomheter gått kraftig ned. I stedet er det et sterkt samarbeid mellom bedrifter hvor større vedlikeholdsgrupper reiser fra bedrift til bedrift og gjennomfører revisjonsstansene. Disse stansene omfatter en grundig gjennomgang av alt utstyr som kan ha betydning for en sikker og jevn produksjon.

En revisjonsstans skal sørge for at kritiske deler av anleggene er i best mulig stand slik at unødige driftsstanser unngås. Vi kan sammenligne driften av store prosessanlegg med et fly som er i lufta. Konsekvensene ved driftsuhell kan være store. En personbil som oppholder seg på bakken kan stort sett få motorstopp uten at dette medfører større uhell. Et fly er konstruert slik at driftsstans på en motor ikke skal ha dramatiske konsekvenser. Derfor er det utstyrt med minst to motorer, hvor de kan miste kraften på en av dem og likevel lande trygt. Styresystemene til høyde/ haleror er utstyrt med tre separate hydrauliske anlegg, hvor ett er nok. Det er to flygere, èn er nok for å komme fram. De har i tillegg gjennomgått opplæring i simulatorer hvor de har testet på alle tenkelige situasjoner. Flyene sjekkes grundig hver gang de er nede på bakken, og både bakkemannskaper og flygere må gå gjennom lange sjekklister for å kontrollere at alt fungerer tilfredsstillende. Hvis det oppdages det aller minste avvik, må dette rettes umiddelbart. Prosessindustrien har tatt lærdom av dette, og har innført den sammen måten å planlegge og gjennomføre vedlikeholdet på som man gjør i flyindustrien.

Selve revisjonsstansen kan være av kortere eller lengre varighet, alt fra noen dager til et par uker. Man kan for eksempel bestemme seg for en kort stans hvor man foretar inngrep på det mest kritiske utstyret. Hvis det er snakk om ombygginer eller større utskiftninger, kaller man det gjerne en utvidet revisjonsstans.

I forkant av dette arbeidet må man ha satt seg godt inn i alle forhold rundt det som skal skje. Hvis operatørene har observert avvik i det bestemte prosessavsnittet, skal dette være rapportert inn til driftens vedlikeholdsansvarlige person, som igjen rapporterer dette videre til vedlikeholdsavdelingens ansvarlige person. Bedriftene har ofte egne ansatte som bare arbeider med tilstansdskontroll av utstyr. Anleggene blir inspisert etter nøye planlagte rutiner, og det anvendes både databaserte målinger som vibrasjonsanalyse online eller at det monteres på prober (Koblingspunkter på roterende utstyr som pumper og kompressorer). I tillegg til dette tas det oljeanalyser fra roterende utstyr som kan fortelle om det er fremmedlegemer som metallpartikler eller kjemikalier i oljen. Man kan hente prøver fra oljefilter og magneter.

Korrosjon

Korrosjon er et stort problem, og det kan forårsakes av ytre påvirkning av sjøvann og fuktighet. Innvendig i prosessutstyret kan det være påvirkning av kjemikalier og høye trykk. Mye av dette er vanskelig å se, og man må benytte seg av ikke- destruktive metoder. Disse metodene kan være radiografi, ultralyd, vibrasjonsanalyse, penetrant, magnetpulver og virvelstrøm. En del av dette er beskrevet under kapittel om korrosjon.

Beleggdannelse på prosessutstyr er svært vanlig. Derfor er det montert ”mannlokk” eller inspeksjonsluker. I anlegg med vann kan man få algedannelse eller slamdannelse. Er det snakk om endringer i temperaturer som i varmevekslere, kan dette resultere i belegg som er svært vanskelig å fjerne. Kjelestein, som er krystallisert silisiumoksid, kan legge seg som steinhardt belegg og må bores ut av rørene. Slamdannelse i vasketårn, tanker og rør er også svært vanlig. Her må man bare finne de mest egnede metoder for reingjøring. Dette blir beskrevet i rengjøringsprosedyrer.

Sikkerhetsanalyse (HAZOP- Hazard Operations)

Når et nytt produksjonsanlegg er klart for drift, må det foretas en grundig gjennomgang av alt kritisk utstyr:

• Rørforbindelser
• Tanker og beholdere
• Kjemiske reaksjonsapparater
• Varmevekslere
• Kompressorer og turbiner
• Motorer og generatorer
• Ventiler og sikkerhetsventiler
• Måle, styre- og reguleringsutstyr
• Alarmer og forriglinger
• Pneumatisk og hydraulisk utstyr

Man må ta hensyn til kjemikalier, trykk, temperaturer, frost, korrosjon og alt annet som kan ha betydning for levetid eller ødeleggelser på produksjonsutstyret eller fare for mennesker eller miljø. Når dette er gjort, må man ha en gjennomgang for hvilke deler man ønsker å ha på eget lager, og hvor lang tid det tar å skaffe reservedeler fra leverandørene.

Fagfolk som er spesialutdannet innenfor fagområder som mekanisk, elektro og automasjon utarbeider strategier for teknisk tilstandskontroll.. Her brukes avanserte dataprogrammer og avansert måleutstyr for å identifisere feil og avvik før det representerer en fare. På denne måten skaffer man seg kunnskap om hvordan et prosessanlegg må bygges for å unngå produksjonsstans. Roterende utstyr er mest utsatt, derfor vil slike komponenter ofte finnes som to like enheter i parallell for å kunne legge over til den andre mens den ene blir byttet eller overhalt.

En revisjonsstans går over flere faser:

• En planleggingsfase som strekker seg helt fra forrige revisjonsstans hvor resultater av målinger og alle typer feil inngår.
• Anskaffelse av reservedeler og nødvendig utstyr.
• Skaffe til veie de fagfolk man anser nødvendig for revisjonsperioden. Her er det også viktig å ha dyktige mennesker innenfor HMS som sørger for at sikkerheten blir ivaretatt.
• Nedkjøring av produksjonsanlegg og klargjøring. Dette medfører mye demontering for innvendige inspeksjoner. Her må strenge regler følges. Sterke syrer, giftige kjemikaler og store trykk gjør dette nødvendig.
• Utskiftning av slitt og ødelagt utstyr. Det skal brukes sikker jobbanalyse, arbeids og entretillatelser. Videre foretas gassmålinger etter behov.
• Testing, måling og godkjenning av utførte arbeider.
• Trykktesting av prosessanlegg og prøvekjøring av roterende utstyr. Testing av alt elektrisk, pneumatisk og hydraulisk utstyr. Testing av alt sikkerhetsutstyr.
• Oppstart av produksjonen.
• Vurdering av hele revisjonsarbeidet og dokumentere dette for å ha denne kunnskapen til neste revisjonsstans.

Revisjonsstoppene er resultatet av all kunnskap man har innenfor de formene for vedlikehold som er nevnt i dette kapittelet.

Vedlikehold av maskiner og utstyr

Maskiner og utstyr representerer store verdier i dagens industribedrifter og er i mange tilfeller svært kostbart å kjøpe inn. Maskinhavari og feilmontert utstyr kan også føre til personell- og miljøskader. Derfor er det viktig at reparasjons- og vedlikeholdsarbeidet blir utført på en fagmessig riktig måte.

Vedlikehold
Vedlikehold er den generelle termen som dekker alle typer vedlikeholdsaktiviteter. Vedlikehold og forebyggende vedlikehold er viktig, både for maskinen og operatøren. Mange havari og større reparasjoner samt skader på utstyr og mennesker kunne vært unngått hvis man hadde vært mer nøye med vedlikehold og rapportering.

Justering
For at utstyret, maskinen eller apparatet skal fungere slik det er ment, må det ofte en justering til. Det kan være nødvendig å justere en skrue eller et skruefeste eller rett og slett justere strømstyrken ved hjelp av et potmeter.

Feilsøking
Noe av det første en mekaniker må gjøre når en feil først har oppstått, er å kontakte operatøren av maskinen for å klarlegge hva som skjedde da feilen ble oppdaget, og funksjonsprøve maskinen hvis dette lar seg gjøre. Finn fram bruksanvisningen for maskinen det gjelder, og start med det enkleste først! Deretter isoleres problemet sakte, men sikkert til du til slutt sitter igjen med selve feilen.

Inspeksjon
Med "inspeksjon" menes at vi ved ulike inspeksjonsmåter kontrollerer at gjenstanden "er i henhold til gitt norm". Vi kan inspisere "on-site" (på plassen) der komponenten eller systemet er i drift, eller vi kan kontrollere dem på verksted. Det kan dreie seg om en generell inspeksjon eller en mer inngående undersøkelse, for eksempel en NDT-testing for oppsprekking eller materialtretthet (NDT = Non Destructive Testing).

Funksjonsprøve
Med funksjonsprøve så menes det at vi gjennomfører en bestemt prøve på om komponenten faktisk fungerer slik som den skal. En funksjonsprøve for en jetmotor vil kunne gå ut på å starte den opp og testkjøre den og kontrollere at alle instrumenter indikerer som normalt.

Reparasjon
Med reparasjon menes en vedlikeholdsaktivitet som korrigerer en feil som er oppdaget på komponenten, enten ved inspeksjon eller ved funksjonsprøve. En gjennomført reparasjon vil bare si at komponenten er satt tilbake som funksjonsdyktig der den skal være, i forhold til driftstimer. En reparert komponent behøver ikke å være som ny, og den kan godt leveres ut fra verkstedet med slitasje som er i samsvar med antall loggførte driftstimer.

Overhaling
Ved en overhaling settes komponentens tekniske tilstand som hovedprinsipp tilbake som for en ny komponent. Om vi monterer en komponent som er ny, eller en som har gjennomgått overhaling, så skal disse fungere helt likt. Antall driftstimer til neste vedlikehold vil være det samme for både en ny og for en overhalt del.

Daglig, ukentlig, månedlig og årlig vedlikehold
Med daglig forebyggende vedlikehold menes det å forebygge feil og mangler før de oppstår.
Det du som operatør må huske på, er:
• renhold
• orden
Dette er viktig og må opprettholdes hele tiden.

Ukentlig vedlikehold på en maskin kan være å smøre glidedeler. Det er da som oftest påmontert en smørenippel på de aktuelle stedene. Det kan også være å fylle olje i for eksempel en sentralsmører eller å skifte olje i tannhjulsoverføringer.
Se over maskinen etter synlige feil og mangler.

Månedlig vedlikehold kan være å gå over maskinen grundigere.
Se etter rust, kjenne etter løse deler, unaturlige vibrasjoner, unaturlige lyder og teste om justeringer kan være nødvendig.
Bruk øyne og ører godt. En liten lyd med en vibrasjon kan bety et ødelagt eller tørt lager. Vibrasjoner kan også bety en slitt aksling.

Det er ofte små justeringer som kan spare deg for en større reparasjon og skader i framtiden.

Årlig vedlikehold kan bety en større operasjon, for eksempel å demontere hele maskinen. Da kan vi bytte ut slitedeler som lager, bolter/muttere, akslinger og andre ting som kan virke inn på driften og/eller nøyaktigheten på maskinen.

Smøring, skifte av hydraulikkolje og girolje kan også være en del av dette.

Som oftest er en større vedlikeholdsoperasjon som dette bestemt fra produsenten av maskinen.

Vedlikeholdsplan
De fleste bedrifter bruker en vedlikeholdsplan for å holde oversikt og vite når den enkelte maskinen i maskinparken skal gjennom en vedlikeholdsprosedyre. Dette gjelder enten det er en månedlig service eller en årlig og mer grundig operasjon. Med i denne planen hører vedlikeholdsblad, som sitter på de enkelte maskinene. Disse skal være til hjelp for både operatører, reparatører og annet vedlikeholdspersonell. 

Se nøye over vedlikeholdsbladene som tilhører de enkelte maskinene. Her står mye nyttig informasjon verdt å merke seg om vedlikehold og smøring.

Første-, andre- og tredjelinjes vedlikehold
I vedlikeholdsteknikken skiller vi ofte mellom første-, andre- og tredjelinjes vedlikehold.

Med førstelinjes vedlikehold så menes vedlikehold ”on-site” der systemet eller komponenten er. Førstelinjes vedlikehold innbefatter vanligvis inspeksjon og funksjonsprøve og inn- og utmontering av komponenter samt enkle reparasjoner.

Andrelinjes vedlikehold skjer inne på verkstedet. Litt mer kompliserte reparasjoner og overhaling av enkle komponenter vil kunne være typisk andrelinjes vedlikehold.

Full overhaling og større reparasjoner av større komponenter vil kunne være tredjelinjes vedlikehold. Tredjelinjes vedlikehold vil kunne innbefatte arbeidsoperasjoner som er like
kompliserte som ved nyframstilling av komponenten. Tredjelinjes vedlikehold foretas ofte ved den fabrikken som har produsert komponenten, eller verksteder som har spesialisert seg på oppgaven. Et eksempel på et tredjelinjes vedlikeholdssenter i Stavanger-regionen er Pratt & Whitney flymotorverksted på Sola.

Vedlikehold på arbeidsplassen:

Det er rutiner for vedlikehold av alle maskinene i bedriften. Oversikt over hvilke maskiner som trenger vedlikehold finner man på serveren. Når man er ferdig med vedlikeholdsrunden for en maskin skriver man ned dato som man startet og sluttet prosessen. Det blir også kommentert mulige forbedringer eller andre ting som man ser snart går i stykker. Det er mekanikerne som utfører disse rundene og de blir sjekket og kontrollert av overordnede. Det er ikke så ofte man får så mye tid til å utføre disse vedlikeholdsrundene. Det er mange maskiner som trenger ferdig utført vedlikehold på en dag, i og med at den muligens skal brukes dagen etter, så man må kunne sette av god til slik at man blir helt ferdig. I løpet av en dag blir mekanikerne ofte tilkalt fordi det er problemer med noe i produksjon. Det kan være alt fra maskiner som har stoppet, deler som har blitt ødelagt eller småting som ikke folk som står på linja eller de som er ansvarlige klarer å ordne opp i. Mekanikerne er alltid til stedet når kakene kommer til pakkinga på morgenen. Det er fordi det er så mange maskiner som blir tatt i bruk når kakene kommer ditt, f.eks: Eskereiser, pakkemaskiner og palletering. Da går ofte den første timen til å sjekke at alt går som det skal, resten av dagen har de tid til å starte på vedlikehold av maskiner, men de blir ofte avbrutt fordi det skjer ting oppe i produksjonen. De som er ansvarlige i pakkinga klarer å ordne opp i det meste selv, men her kan vi kanskje bli enda litt bedre slik at det blir mer tid til vedlikehold.  

Jeg har selv vært med på noen vedlikeholdsrunder av maskiner. Det kommer frem på dataskjermen når en maskin trenger vedlikehold. Noen maskiner må ha vedlikehold hver måned mens andre maskiner kanskje bare hver tredje eller sjette måned. Jeg har for eksempel vært med på rutinen for sjekk av eltere. Man skal da sjekke reimer, lager, fylle fett i fettnipler og kontrollere at alt går som det skal. Det skal også sjekkes at maskinen har nok olje, her skal man også etterfylle ved behov. Ved denne sjekken jeg var med på var kjelen veldig bulkete. Det bråket derfor veldig mye fordi eltekrokene kom borti kjelen. Vi prøvde å finne ut hvor det bråket mest og hva som muligens kunne gjøres umiddelbart. Mens elteren var i gang prøvde vi å markere der det bulket mest ut og deretter hamre løs på kjelen med plasthammer. Dette så ut til å fungere litt, men ikke nok. Det ble seinere gjort en mer grundig service på denne elteren som jeg ikke fikk vært med på. Den ble da tatt med ned på verkstedet, fordi man helst ikke skal stå i produksjonen, spesielt ikke under produksjon av kaker. Reimer og olje så bra ut. Vi presset på nytt fett i alle fettnipler med spesielt type fett godkjent av næringsmiddelindustrien. Dette var ikke spesielt vanskelig å utføre, men det er veldig viktig. 
I og med at det ikke er så mye tid til å utføre vedlikeholdsrunder, bruker vi å gjøre dette når produksjonen er stengt. som f.eks. på høytider som juleaften og en periode på sommeren. Det er to mekanikere som går på skift, så de dagene det bare er et skift på begge linjene, så får den mekanikeren som er på jobb ganske mye tid til å utføre vedlikehold av maskiner. 
Vi har også en person som tar seg av bestillinger av deler og utstyr. Vi har et lager med deler til de forskjellige maskinene, vi har også en del band til reserve. Det kan fort skje at bandet hekter seg i noe og blir ødelagt, da må det klippes opp og flettes inn nytt. Dette har jeg selv prøvd, og det er vanskelig å tollmodighetskrevende. I og med at vi må bruke syrefast stål er det også ganske hardt og vanskelig å bøye, derfor tar det også litt ekstra tid. 

Litt om syrefast stål:

I produksjonen er det kun lov til å bruke syrefast stål. Det er fordi det ikke skal oppstå rust i og med at det blir laget kaker. Rustfritt stål er en jernlegering som har god motstandskraft mot korrosjon (rust) og andre kjemiske angrep. Syrefast eller syrebestandig stål inneholder foruten jern karbon og krom også en del nikkel og/eller mangan samt mindre kvantiteter av andre metaller som molybden, niob og titan. Dette er dyrt stål. Syrefast stål brukes i miljøer med større kjemiske påkjenninger, f.eks. i kasseroller, bestikk, rørdeler, rustfrie skruer og muttere, detaljer som kommer i kontakt med syrer samt deler til båter. Til knivblad bruker man imidlertid å unngå stål med nikkel, da det gjør kniven vanskeligere å slipe og beholde en skarp egg på. I stedet bruker man forskjellige typer kromstål til dette. Stållegeringer som inneholder både krom og nikkel kalles også for kromnikkelstål.

Overflatebehandling

Lakk:
Lakk er et materiale som brukes til overflatebehandling. Uten tilsetning av pigment vil lakk være relativt klar og gjennomsiktig, men fargesetter underlaget noe alt etter hvilken basis den er fremstilt på. Derfor vil noen lakktyper egne seg til lyse underlag, mens noen vil fargesette/misfarge underlaget. Ved tilsetting av pigmenter vil lakk falle inn i gruppene beis eller malingsiden basis-stoffene ofte er de samme.
Lakk kan være vannløselig, tynnerløselig eller spritløselig.

Galvanisering:

Galvanisering er en elektrokjemisk prosess der et metall belegges med et tynt lag av et annet metall gjennom en galvanisk reaksjon. Prosessen har fått sitt navn etter Luigi Galvani, italiensk lege og fysiker, som på 1700-tallet oppdaget at elektriske støt kunne få avskårne froskelår til å røre på seg.

Galvanisering anvendes vanligvis for å beskytte mot korrosjon (rust). Sink brukes ofte for å rustbeskytte stål gjennom galvanisering. Ofte benyttes begrepet «galvanisert stål» feilaktig om stål som blir belagt med et rustbeskyttende sinklag med en annen metode enn galvanisering (som regel dypping), som igjen kalles varmeforsinking.

Selve galvaniseringsprosessen foregår ved at metallgjenstanden som skal belegges med et annet metall senkes ned i en saltløsning av det metallet som skal legges på. Så koples metallgjenstanden til en strømkilde med passende pol, det vil si motsatt ladning som metallionet i det anvendte saltet. Dermed dras metallionet i saltløsningen til metallgjenstanden, på grunn av sin ladning, og danner en tynn, jevn overflate.


Operatørbasert vedlikehold

I henhold til operatørbasert vedlikehold så har operatøren ansvar for at maskinene som blir henvendt av dem selv skal også selv rengjøres og holdes fine.Hvis det ofte oppstår feil med signaler, kan dette være feil med signalgiverne eller det som reflekterer signalet.Hvis operatøren legger merke til en ulyd / støy, så kan man også kjenne etter om det er varmere enn normalt, og videre fortelle de som har ansvar for vedlikehold og reparasjoner slik at de kan ta en titt på problemet og fikse det.Med tanke på rengjøring er det også viktig at bevegelige deler og deler som er utsatt for rust blir smørt jevnlig.Hvis det er utstyr med slanger eller ledninger, for eksempel pneumatikk eller elektrisitet er det viktig og få fikset slangene hvis det er lekkasje eller kutt. Lekkasje på pneumatiske slanger vil føre til et lavere og dårligere arbeidstrykk enn hva kravet viser til. Hvis det er kutt på elektriske ledninger kan dette også være ekstremt farlig, ihvertfall med tanke på kontakt med væsker.Bolter og forbindelser må være riktig montert, og også viktig at de bruker riktige bolter, altså at de holder til det kravet. Er det for svake bolter i tunge maskiner eller plattformer kan dette føre til fatale katastrofer.Filter og filterposer må også byttes for å vedlikeholde for eksempel PC'er for at det ikke skal bli for tett og at PC'en blir for varm.Dette er det samme som med en støvsuger, hvis filteret er for tett, så vil det ikke være noe stor effekt. 

Punktvis liste for hva en operatør burde være bevisst på:

-Sørge for at maskinen er skikkelig rengjort.
-Sjekke alle signalgivere, rengjøre speil.
-Lytte etter ulyder på motorer og drivverk.
-Sjekke om det er varmgang i lager og overføringer.
-Smøre bevegelige deler etter behov.
-Sjekke slanger og overføringer for skader.
-Kontrollere for lekkasjer av olje og luft.
-Kontrollere at bolter og forbindelser er godt tilskrudd, spesielt etter omlegging.
-Sjekke at alle bevegelige deler og luftstyrte sylindere virker som de skal.
-Sjekke pakninger for skader.
-Ta ut prøver av produksjonen for å teste om utstyret fungerer tilfredsstillende.
-Bytte filter og filterposer.