# Uke 17 og 18

De to siste ukene har jeg jobber mye med prosjektet mitt fra skolen. Alt jeg jobber med innen dette prosjektet er selvfølgelig relatert til bedriften, slik at jeg ikke sitter på jobb å gjør bare skolearbeid.
Jeg har også hatt en hoved oppgave når jeg har jobbet med prosjektet, å det er å løse av alle på f.eks berlinerlinja for pauser, slik at alle får to 15 minutters pauser og en matpause på 30 min.

Her er oppgaven til prosjektet mitt:

• Markedsføring 
• Råmaterialer og deres egenskaper
• Beskrivelse av prosessen fra råstoff til ferdig produkt.
• Måling, styring og regulering i et valgt produksjonsavsnitt.
• Pakking og emballering av ferdig produkt
• Reklamasjon og avviksbehandling

 Stikkord:

Markedsføring
Hvordan markedsfører vi våre produkter? Markedsanalyse, kundebehov.

Råmaterialer og deres egenskaper
Kvalitetskrav til råstoffene
Lagring/ oppbevaring av råstoffer
Avfallsbehandling, kildesortering 
HMS- datablad

Beskrivelse av prosessen fra råstoff til ferdig produkt
Lag en generell beskrivelse og blokkskjema over den valgte prosessen. Nesten

Måling, styring og regulering i et valgt produksjonsavsnitt.
Temperatur, trykk, mengde
Signalgivere, mekaniske, optiske, magnetiske og termiske.
Tegn inn de viktigste målepunkter og reguleringer. Bruk TFS- symboler
Krav til det ferdige produktet
Tiltak ved avvik i prosessen.

Pakking og emballering av ferdig produkt
Beskriv pakkemetoden
Forklar virkemåten til en viktig komponent i pakkeprosessen.
Valg av emballasje og krav til denne.
Lagring av ferdig produkt 

Reklamasjoner

Beskriv bedriftens rutiner vedrørende produksjonsavvik og reklamasjoner


Jeg er ikke ferdig med prosjektet ennå, men er godt i gang!

- Det vil bli lagt ut innlegg hvor jeg viser til noe av det jeg har gjort på prosjektet seinere.

# Stål

Stål er en smibar legering av jern og karbon og kan ha et bredt spekter av egenskaper avhengig av produksjonsprosess, varmebehandling og sammensetning.

Ulegert stål

Film om stål
Opphavsmann: Industriskolen

Les mer om

Stål fra Store Norske Leksikon

Stålkonstruksjon 

En arbeider flytter stålstenger og stålkveiler

Kjeler i rustfritt stål 

Varmebehandling:
Stål er et materiale der materialegenskapene i veldig stor grad kan påvirkes og endres ved hjelp av varmebehandling.
Les mer om Varmebehandling fra store norske leksikon

Omtrent 90 prosent av verdens stålprodukter går til de ulegerte stålene.

Legert stål

Legert stål er tilsatt større mengder legeringselementer for å oppnå ønskede kvaliteter. Legeringselementene kan være nikkel, krom, mangan, molybden, kobolt, vadium og silisium. Både ulegert og legert stål kan være valset eller støpt.

Lavlegert stål

Lavlegert stål inneholder mer mangan eller silisium enn det som går med til deoksidasjonsprosessen. Utenom jern inneholder stålet 2-4 prosent andre legeringselementer.

Lavlegert støpestål brukes typisk i offshorekonstruksjoner, stempeltopper, sylinderdeksler, slitedeler, beltesko og gravemaskintenner.

Nedenfor listes opp noen typer lavlegert stål

• Kromstål
• Nikkelstål
• Nikkelkrom-stål
• Krommolybden-stål
• Kromvanadium-stål
• Hurtigstål/verktøystål

Støpestål
Støpestål er stål som egner seg for en endelig forming ved støping. Det anvendes til formål hvor styrke og duktilitet hos støpejernet ikke er tilstrekkelig. Samtidig kan det sveises og maskineres.

Høylegerte støpestål
Det er naturlig å dele høylegerte støpestål inn i tre grupper: varmefaste støpestål, rustfrie støpestål og slitestål. Varmefaste støpestål har god seighet, høy strekkfasthet, god motstand mot skalling og dannelse av grafittflak.

Noen typiske anvendelsesområder er varmebehandlingsovner, røsteovner og digler. Stålene anvendes også i miljøer hvor det settes krav til god motstand mot oksidasjon, temperaturpåvirkning og svovelholdige gasser.

Rustfrie støpestål
Rustfrie støpestål har stor fasthet og seighet samt gode korrosjonsegenskaper. Støpte slitestål: Dette materialet er svært slitesterkt, har god seighet, utmattingsegenskaper og herdbarhet.

Rustfrie stål
En begrensning for de ulegerte og lavlegerte stålene er at de reagerer med omgivelsene. De korroderer i vann og fuktig miljø, og det dannes glødeskall ved påvirkning av høy temperatur.

Ved innlegering av større mengder krom blir det imidlertid dannet en film av kromoksid på stålet, som senker korrosjons- og oksidasjonsreaksjonene. De enkle rustfrie stålene inneholder
cirka 12 prosent krom. Kvaliteter med bedre korrosjonsbestandighet har nærmere 20 prosent krom og er legert med nikkel, molybden o.l.

Definisjonen på et rustfritt stål er at det inneholder minimum 12 prosent krom (Cr). Ingen stål er i realiteten rustfrie, men motstanden mot korrosjon og rustangrep er bedre for de høylegerte enn for de lavlegerte stålene.

Kilde: http://ndla.no/nb/node/60015?fag=35

# Legering

Ved å legere ulike grunnstoffer får vi fram metaller med ulike strukturer og egenskaper.

Når man avkjøler metaller fra smeltet tilstand, stivner de ved å danne krystaller eller korn. Kornene er oppbygget av mer eller mindre regelmessige arrangementer av atomer, der den minste strukturen kalles en enhetscelle.

Rene metaller har et spesifikt smelte- eller størkningspunkt, mens legeringer vanligvis har et smelteområde. Dette beskrives i såkalte fasediagrammer (tilstandsdiagrammer). Den øverste linjen, likviduslinjen, beskriver temperaturen og sammensetningen der alt er smeltet. Den nederste, soliduslinjen, beskriver temperaturen og sammensetningen der alt er stivnet.

Smelteområdet for en legering er ofte lavere enn smeltepunktet for de rene enkeltmetallene.

Ved hjelp av legeringsteknologi kan de mekaniske egenskapene endres. Styrke og andre mekaniske egenskaper kan være betydelig høyere for legeringene enn for enkeltmetallene.

I noen tilfeller skjer det faseomvandlinger i den stivnede legeringen, altså under soliduslinjen. Dette kalles fasttilstand-omvandlinger.

Disse egenskapene benytter vi til å modifisere egenskapene til den faste legeringen eller gjenstanden etter at framstillingen er ferdig. Eksempler på slike prosesser er herding, homogenisering og rekrystallisering.

Slike omvandlinger skjer fortest ved høyere temperaturer, men uten at metallet smelter.

Kjente legeringer

• Kobber og tinn er forholdsvis myke og bøyelige hver for seg, men blandes de, danner de en sterk legering som kalles bronse.

• Messing er en hard og motstandsdyktig legering av kobber og sink.

• Aluminiumslegeringer er både lette og sterke og brukes derfor i flyindustrien.

• Magnesium er det letteste av metallene.

Kilde: http://ndla.no/nb/node/27487?fag=35

# Uke 7

Denne uken har jeg fått et lite innblikk i hva han som er produksjonsansvarlig driver med:
Utlevering av varer etter kunders leveringsdato. Dette krever god planlegging slik at produktene vi lager kommer frem i tide. Vi prøver også å fylle opp med kaker på fryselageret i Larvik ut ifra hvor mange kaker det ser ut til at vi kommer til å selge i fremtiden. Det er det også et eget program/skjema som gjør for oss. Det tar for seg antallet kaker vi lager og hvor kort tid det tar før kakene blir solgt. Det blir jo aldri 100 % korrekt, men det er en helt grei oversikt for å se hvilke produkter som hvert fall er på vei ut.
For å være klar til en produksjon av et bestemt produkt må vi også vite at alle ingrediensene er på plass. Det blir derfor gjort en oversikt over hva som befinner seg på lageret så vi hele tiden kan ha en viss kontroll på når vi må bestille inn nye råvarer. Dette blir ført inn i skjema på dataen en gang i måneden. Når vi da bestiller opp nye råvarer må vi også stille noen krav til leverandørene, blant annet hvilke dato vi må ha bestillingen og antallet av det vi skal ha. Det er også viktig å vite om bestillingen er mottatt og godkjent av leverandørene slik at vi kan være helt sikre på at vi får det vi skal ha. Hvis vi ikke får det innen fristen når bestillingen er godkjent kan leverandøren måtte stå ansvarlig for kostnadene eller tapet av verdier som vi mister. Det er derfor viktig med en god og klar kommunikasjon. Hvis det oppstår problemer med at vi ikke har nok råvarer eller emballasje må vi prøve å finne på nødløsninger. Det er noen ting som kan løses ved hjelp at en liten ting, mens andre ganger kan det være at vi må kjøre et annet produkt enn det som egentlig var planlagt. Andre ganger kan det være at vi oppdager at det ikke strekker til med det antallet vi har av f.eks. plast emballasje eller ferdigblandet muffinsmiks, da er det viktig å sjekke opp umiddelbart om vi kan få bestilt opp noe mer før produksjonsdatoen er. Noen ganger ordner det seg, mens andre ganger må vi kanskje utsette produksjonen av akkurat det produktet litt og igjen da måtte gjøre om på produksjonsplanen.
En veldig viktig ting som man må ha god kontroll på, er alt som blir tollet. Her må det være en god oversikt slik at når tollerene kommer ca. hvert 4. år, så er alle papirene i orden og ligger fint oppi permer.
det er også en oversikt over alt som ligger på lageret i Larvik (frysekompaniet). Grønt lager er A-vare, blått lager er B-vare og rødt lager er «ikke i bruk». Det systemet jeg snakket om i stad hvor vi kan se hvilke kaker som selger bra og hvilke som er på vei ut, funker det på den måten at vi kan se antallet kaker som er på lageret og hvor mange uker eller måneder det har igjen på frysen. Det blir en slags tilregnet lagertid av det som er igjen på lageret.

 
produksjonsplanen:

-          Mye endringer

-          Oversikt 2 uker frem i tid (fortsatt endringer underveis)

-          Bernt forandrer planer, Tomas kontrollerer at alt er greit, med tanke på råvarer og emballasje.

Alt av verdier på råvarer fikk jeg se sånn kjapt, dette er noe som jeg ikke går ut med her, men alt koster!

En annen ting som er en stor del av jobben er å pushe på bestillinger som ikke har blitt godkjent eller merket mottatt (ikke fått svar).

# Uke 46

Nå som det ikke er så lenge til jul, er vi godt i gang med å produsere smultringer. Den produksjonen vi har nå, har vi 30 smultringer pr. eske. Før vi legger oppi smultringene må vi også ha poser, så under denne produksjonen er det 3 forskjellige jobber på denne linja i pakkinga. Pakke smultringene, gjøre klar poser og palletering. Det går også veldig fort når vi skal pakke smultringer, likt med alle de andre produktene vi har, men vi bruker å ha en ekstra person til å pakke b-varene, altså 3 personer. Vi bruker alltid å ha to avløsere. Det er for å slippe stopp under produksjon når folk skal ha pauser. Så produksjonen starter og går i 8 timer istedenfor 7. Det gjør at vi kan produsere ca. 7500 kaker mer enn hvis vi skulle stoppet produksjon under pausene. Det er mer lønnsomt for bedriften å kjøre produksjon i 8 timer selv om vi trenger 2 personer ekstra. I og med at Millba produserer så mange kaker hver time, teller hvert minutt som går tapt. Derfor er det veldig viktig å holde tida på når produksjonen skal starte slik at vi ikke taper tid og penger på å vente på kakene. Det er også sånn at når vi stopper produksjon for hver pause så tar gjerne folk seg litt bedre tid på pausene og kanskje blir 15 minutter til 16 uten å være bevist på det. Hvis vi taper i snitt 3 minutter hver dag utgjør det ganske mye penger over et helt år. Det blir ca. 12 timer i året, og på 12 timer kan vi produsere ca. 92.000 kaker, som er rundt 25 paller. Det er derfor vi valgte å gå for denne løsningen med å ha avløsere. Kanskje ikke så rart i og med at taper blir så stort. 

# Uke 45

Det har ikke vært så veldig tunge dager de to siste ukene. Jeg har jobber for det meste i produksjon, og gjort det som må gjøres. Pakking av berliner, fylling av berliner, kopper til formkake og fylling av syltetøy på formkaka. Det har vært en ekstra liten ting jeg har fått æren av å gjøre, og det var å rydde rundt containerne ute. Det verste var ikke rundt selve containerne  men under rampa. Der trengtes det virkelig en liten opprydding. Så når ingen andre melder seg frivillig til å gjøre jobben, ender det som alltid med at lærlingen må gjøre det. Fordelen med at jeg gjorde det var at jeg kunne dra når jeg var ferdig, og da var jeg rask og fikk dra en halv time tidligere.
For å si litt om hva det innebærer å stå i pakking på berliner, kan jeg hvert fall si det så enkelt at man tar tak i en eske, legger på bakepapir, deretter fyller man 16 berlinerboller oppi esken og sender den gjennom en maskin som limer den igjen. Det høres veldig slapt ut, men det går ganske fort. Uten å ta for hardt i skal man være ferdig med en eske i løpet av 15 sekunder. Den personen som tar imot kakene først, finner bare de fineste bollene og pakker veldig fort, nummer to skal plukke ut kakene som er fine nok til å bli sendt som A-vare og de som ikke er fine nok, blir sendt som B-vare.
Når vi fyller berlinerbollene er det veldig viktig at man ikke er for hard med labbene. Kakene er veldig myke og det skal ikke mye til før de blir knust og blir til B-vare eller kast. Før de blir fylt går de gjennom et kjølerom, som skal senke temperaturen på kakene og gjøre de litt hardere til de kommer til fyllinga. Når vi fyller berliner er vi like mange som de som pakker, altså 2 stykker, Pluss at vi har en som paller alle eskene. Det som sikkert ikke er så vanskelig å forstå da, er at det må fylles ganske fort også. Vi fyller i snitt over litt over en kake i sekundet. Høres kanskje ikke mye ut, men hvis man tenker seg litt om, krever det god trening. Selv er jeg ikke så veldig flink til å fylle berliner enda, så når jeg kommer for å fylle, må det være en annen jeg fyller med som har vært der lenge. Hvis jeg hadde fylt med en helt ny person, hadde alle kakene kommet for fort og det hadde blitt helt kaos, mye kast og B-varer.
Palletering er ganske greit, eskene kommer ikke så veldig fort. Det er 17 esker i høyden med etiketten ut. De som paller har også ansvaret for å passe at det er nok esker i maskin og at det er nok lim på maskinene. Det er også viktig å passe på sukkertrommel.  

# Uke 44

Her ser du et bilde av kompressoren.

 Denne uken skal jeg jobbe og hjelpe til der det treng. Jeg må dermed være lett tilgjengelig slik at jeg kan komme så fort jeg kan uten at folk trenger å leite rundt i lokalet etter meg. Jeg kan gjøre alt fra å avløse folk til å ha ansvar for en delprosess.

Torsdag: denne dagen gikk egentlig veldig bra. Det var ikke mye som gikk galt og jeg fikk en del tid til å gå gjennom prosjektet. Det er fortsatt noen små ting som gjenstår før jeg endelig er ferdig. Det er å fullføre utregningene ang energi. Hvor mye energi bruker kompressorene. Da må jeg også vite hvor høyt trykk det er på høytrykk-siden og lavtrykk siden. Så langt vet jeg at det er vakuum på lavtrykk-siden som betyr at det er under 1 bar. Og jeg vet også at det skal være bortimot -40˚C. Ut ifra et ammoniakk-diagram kan jeg lese av hvor lavt trykk det må være for at vi kommer ned til -40˚C, som var mellom 0,6-0,8 bar. På høytrykk-siden mener jeg å huske at det er 10 bar. Men dette er noe usikkert. Derfor tenkte jeg å høre med vaktmesteren på Millba for å høre om han vet noe om dette, og et gjorde han. Han sa at vi bruker å være mellom 8 – 10 bar på høytrykk-siden og så vidt det er i vakuum på lavtrykk-siden. Det gjør at vi ikke får fryseren helt ned til -40˚C, men rundt -35-36˚C. Mine beregninger var ikke helt riktige på lavtrykk, men på høytrykk-siden, var jeg innenfor.
Vi kan ikke kjøre noe kaldere enn dette i og med at det vil bli luft i anlegget og dermed kan det forårsake problemer. Vi har en luftutskiller, men den er manuell og startes kun når det må skilles ut luft i anlegget. Trykket vil ikke gjøre det kaldere i anlegget hvis det blir for mye luft, for det vil gjøre at trykket vil bli høyere igjen, dermed vil det ikke ha noen funksjon.  

Her ser du høyttrykk og lavtrykk-målerne,
 som står på hver kompressor. her viser
høytrykket 10 bar og lavtrykket 0,9 bar.

Fredag: Denne fredagen jobbet jeg bare i produksjon. Jeg var på donuts linja, og litt på muffins linja. på muffins linja skulle jeg kontrollere at alle kakene kom riktig inn når de skulle pakkes. det går veldig fort å er derfor også veldig krevende. Seinere på dagen ble jeg satt over til donuts linja. Her var det en som hadde blitt syk hvor jeg måtte steppe inn. Da var det fylling av berlinerboller og pakking.