Pneumatikk

Trykkluftkompressor:

En trykkluftkompressor brukes til kompresjon av luft. Mye brukte kompressortyper er stempelkompressorer og skruekompressorer. Stempelkompressorer har ett eller flere stempler og kan være utført for ettrinns eller totinns kompresjon. Skruekompressorer har en kompressorblokk med to rotasjonsskruer som en hoveddel i kompressoren.

Til spesielle formål finnes andre varianter av kompressoren. Også til tradisjonell trykkluftproduksjon har det vært andre tekniske løsninger på kompressorene. I dag brukes mest skruekompressorer til generell trykkluftforsyning og stempelkompressorer til små luftmengder.

Skruekompressorer

Skruekompressorer er vanligvis et komplett driftsanlegg innebygget i et lyddempende kabinett. Innsugsluften trekkes inn gjennom en etterkjøler (avhengig av kompressorløsningen) og kjøler da komprimert utgående luft. Inne i kabinettet trekkes luften inn gjennom innsugsfilter og innsugsregulator (ventil) til kompresjonsblokken. Sammen med innsugsluft tilføres også olje fra et sirkulasjonssystem. Oljen smører og tetter kompressorskruene i kompresjonen, og kjøler den ved varmeopptak. Den komprimerte trykkluften passerer fra kompressorblokken til en separator.
I separatoren skilles trykkluft og olje slik at trykkluften fra kompressoren er filtrert til 5 ppm (generelt). Oljen sirkulerer på ny i et regulert system med kjøling i en oljekjøler og tilføres kompressorblokken. Trykkluften kjøles også i den kjøleren som bruker innsugsluften til kjølemiddel før den sendes ut av kabinettet til trykktanken.
Kompressorautomatikken regulerer start, avlastet drift og stopp av kompressoren, avhengig av luftforbruket og innstilt driftsmodus. En pressostat gir signal ved innkoblings- og utkoblingstrykk, og automatikken regulerer driften.

Pneumatikk er utnyttelse av energi ved hjelp av komprimering og ekspandering av gasser.

Komprimering skjer ved å bruke en kompressor. Den komprimerte luften ekspanderer på forbruksstedet til atmosfærisk trykk. Bruk av pneumatikk er vanlig til mekaniske operasjoner, industrimaskiner, verkstedmaskiner, spesialverktøy, anleggsmaskiner, gruvemaskiner, sprøytemaling og andre tekniske innretninger.

Kompresjon av trykkluft skjer ved å bruke kompressorer. Disse er oftest stempel- eller skruekompressorer som leverer trykkluft i området 6-8 bar eller inntil 10 bar. Reguleringen av kompressoren krever en trykktank i forhold til kompressortypen og -størrelsen, eventuelt også i forhold til forbruksmønsteret av trykkluft.

Kompressorer er vanligvis montert på en trykktank eller utstyrt med en frittstående trykktank. Trykktanker skal inspiseres årlig i.h.t. Arbeidstilsynets forskrift for trykkluftanlegg av 12. januar 1978. Trykktanken er utstyrt med inspeksjonsbok som er utstedt av produsenten, og den skal være ájour med innførte inspeksjoner.

Luftbehandling er å bruke tørkerutstyr og filter for å gi en bestemt luftkvalitet. Luftkvaliteten er avhengig av kompressortypen og omgivelsestemperaturen. Til kvalitetsforbedring av trykkluft brukes vanligvis kjøletørkere, adsorpsjonstørkere og mikrofilter. Luftbehandlingsutstyret plasseres etter kompressoren eller før forbruksstedet avhengig av den oppgaven det har.

Konvensjonelt pneumatikkutstyr er ikke ømfintlig for forurensning i luften. Generelt gir kjøletørking en god trykkluftkvalitet når temperaturen ikke avviker mye fra normale innendørs temperaturer. Kjøletørkere leverer et trykkduggpunkt rundt 3 °C som generell standard.

Prinsippskisse av en trykkreguleringsventil.

De er konstruert for å kunne justere trykket på utløpssiden og for å hindre trykkvariasjoner (uavhengig av trykksvingninger på innløpssiden).

Tåkesmører

Virkemåte:
Trykklufta som passerer gjennom smøringsapparatet, fører til et trykkfall fra oljereservoaret til den øverste delen av smøreapparatet. Denne trykkforskjellen tvinger oljen opp gjennom et rør, og den drypper inn i en dyse som vi kan se gjennom et "se-glass". Her blir oljen omdannet til oljetåke og dratt med av luftstrømmen

Luftfilter
Det å velge riktig filter er viktig for å oppnå riktig luftkvalitet og god ytelse i det arbeidssystemet som skal fornyes med trykkluft. En avgjørende egenskap ved trykkluftfiltre er porestørrelsen. Porestørrelsen som blir oppgitt for en filterinnsats, svarer til den minste partikkelstørrelsen som kan filtreres.
De fleste trykkluftfiltrene kan også skille ut vann fra trykklufta. Dette vannet må tappes ut før nivået overstiger merket for max kondensvann, ellers vil det komme inn i luftstrømmen igjen.
Trykklufta passerer gjennom filteret fra venstre mot høyre og ledes inn i filterbeholderen via styreskinner. Styreskinnene gjør at lufta roterer, og de tyngre støvpartiklene og vanndråpene kastes ut mot innerveggen i beholderen på grunn av sentrifugalkraften. Så renner de ned langs veggen i beholderen og samles i bunnen. Lufta passerer så videre gjennom filterinnsatsen, som filtrerer ut de små smusspartiklene. Filterinnsatsen består av et svært porøst, sintrert materiale.

Trykkregulator
Siden mengden av trykkluft som blir produsert av kompressoren vil variere, må vi ha noe som kan regulere trykket til et konstant trykk uansett hvilke trykkvariasjoner som forekommer i hovedledningen. For å skaffe et konstant trykk plasserer vi en trykkreduksjonsventil eller en trykkregulator etter luftfilteret.

Prinsippet for en trykkregulator:
Trykket ved innløpet må alltid være høyere enn trykket ved utløpet. Trykket reguleres ved hjelp av en membran. Trykket ut virker på den ene siden av membranen, og en fjær virker på den andre. Fjærkraften kan stilles inn ved hjelp av en skrue- Når trykket ut øker, vil membranen bevege seg mot fjærkraften. Da blir arealet av ventilsetet redusert, eller ventilen blir fullstendig stengt. På den måten blir trykket regulert av luftstrømmen.
Når luftforbruket øker, vil arbeidstrykket falle, og fjærkraften åpner ventilen. Det forhåndssatte trykket innstiller seg ved at ventiltallerkenen åpner og stenger mot ventilsetet. For å hindre at ventiltallerkenen "flagrer", har den fjær-eller luftdemping. Arbeidstrykket kan vi lese av på manometeret.
Hvis trykket på sekundærsiden øker betydelig blir membranen presset mot fjæra. Da vil midtstykket i membranen åpne seg, og sekundærtrykket kan gå ut i atmosfæren gjennom lufthullene i ventilhuset.

Tørkeanlegg
Et tørkeannlegg skal forhindre at pakninger blir harde, korrosjon og til at initialfettet i sylinderene blir vasket ut. Olje og vann kan få pakningene og membranene til å svelle. Vann og støv kan føre til forurensning, dårlig feste for malingen og blæredannelse. Olje, skitt, bakterier og smittestoffer ødelleger kvaliteten og holdbarheten til produktet. Det er derfor det er nærdvendig med ett tørkeannlegg. Et tørkeannleggs tilleggskostnader kan avskrives over kort tid på grunn av reduksjoner i vedlikeholdskostnadene, sjeldnere driftsstans og økt pålitelighet.

Det er tre metoder for å redusere fuktinnholdet i luft:

Kjøletørking
Adsorpsjonstørking
Absorpsjonstørking
Disse tørkemetodene vil redusere fuktinnholdet til det nivået som passer for bruken og for de komponentene som blir benyttet.
Den mest vanlige typen tørkere er kjøletørkeren. Den arbeider økonomisk og pålitelig, og vedlikeholdskostnadene er lave. Ved kjøletørking blir trykklufta ført gjennom et varmevekslersystem som det strømmer et kjølemedium gjennom. Målet er å redusere temperaturen i lufta til doggpunktet, slik at en del av vannet kondenserer og blir skilt ut.
Doggpunktet er den temperaturen en gass må kjøles ned til for at vanndampen i gassen skal kunne kondensere.