onsdag 23. mai 2012

# Vedlikehold av maskiner

Det er rutiner for vedlikehold av alle maskinene i bedriften. Oversikt over hvilke maskiner som trenger vedlikehold finner man på serveren. Når man er ferdig med vedlikeholdsrunden for en maskin skriver man ned dato som man startet og sluttet prosessen. Det blir også kommentert mulige forbedringer eller andre ting som man ser snart går i stykker. Det er mekanikerne som utfører disse rundene og de blir sjekket og kontrollert av overordnede.
Jeg har selv vært med på noen vedlikeholdsrunder av maskiner. Det kommer frem på dataskjermen når en maskin trenger vedlikehold. Noen maskiner må ha vedlikehold hver måned mens andre maskiner kanskje bare hver tredje eller sjette måned. Jeg har for eksempel vært med på rutinen for sjekk av eltere. Man skal da sjekke reimer, lager, fylle fett i fettnipler og kontrollere at alt går som det skal. Det skal også sjekkes at maskinen har nok olje, her skal man også etterfylle ved behov. Ved denne sjekken jeg var med på var kjelen veldig bulkete. Det bråket derfor veldig mye fordi eltekrokene kom borti kjelen. Vi prøvde å finne ut hvor det bråket mest og hva som muligens kunne gjøres umiddelbart. Mens elteren var i gang prøvde vi å markere hvis det bulket mest ut og deretter hamre løs på kjelen med plasthammer. Dette så ut til å fungere litt, men ikke nok. Det ble seinere gjort en mer grundig service på denne elteren som jeg ikke fikk vært med på. Den ble da tatt med ned på verkstedet, fordi man helst ikke skal stå i produksjonen, spesielt ikke under produksjon av kaker. Reimer og olje så bra ut. Vi presset på nytt fett i alle fettnipler med spesielt type fett godkjent av næringsmiddelindustrien.

Litt om syrefast stål:
I produksjonen er det kun lov til å bruke syrefast stål. Det er fordi det ikke skal oppstå rust i og med at det blir laget kaker. Rustfritt stål er en jernlegering som har god motstandskraft mot korrosjon (rust) og andre kjemiske angrep. Syrefast eller syrebestandig stål inneholder foruten jern karbon og krom også en del nikkel og/eller mangan samt mindre kvantiteter av andre metaller som molybden, niob og titan. Dette er dyrt stål. Syrefast stål brukes i miljøer med større kjemiske påkjenninger, f.eks. i kasseroller, bestikk, rørdeler, rustfrie skruer og muttere, detaljer som kommer i kontakt med syrer samt deler til båter. Til knivblad bruker man imidlertid å unngå stål med nikkel, da det gjør kniven vanskeligere å slipe og beholde en skarp egg på. I stedet bruker man forskjellige typer kromstål til dette. Stållegeringer som inneholder både krom og nikkel kalles også for kromnikkelstål.

tirsdag 22. mai 2012

# Helse, miljø og sikkerhet (HMS) generelt

HMS er veldig viktig i alle bedrifter, her har jeg skrevet litt generelt om HMS og hva det går ut på


Forebyggende HMS-arbeid skal først og fremst bidra til å unngå ulykker, skader og i verste fall tap av menneskeliv. God opplæring gjør det forebyggende arbeidet lettere. HMS er en samlebetegnelse på arbeidsplassenes interne arbeid med å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet. Et godt og systematisk HMS-arbeid vil blant annet forebygge skader og sykefravær, sikre orden og oversikt, samt forhindre svinn. God HMS er god økonomi for bedriften.

Med sikkerhet mener vi ”kontroll over tilstander eller hendelser som kan føre til tap av verdier”. Tap av verdier kan være:
• skade på menneskers kropp og sinn
• skade på materiell og utstyr
• skade på dyr eller natur

I HMS-forskriften står det at bedriftene skal kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunnen vurdere risiko samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene. Det vil i alle bedrifter være mange risikoforhold som kan være kilde til hendelser − uansett hvor godt arbeidet drives. Målet med vurderingene er å redusere og kontrollere risikoforholdene, og for å oppnå dette er det viktig å ha systematiske måter for å kartlegge arbeidsmiljøet. 

# De siste ukene i produksjonen

De siste ukene har jeg jobbet mye i produksjon. For det meste har jeg jobbet på linja, men jeg har også fått prøve meg på å lage deiger og hjelpe de ansvarlige som jobber på linja. Det går ut på å lage deiger, bruke maskiner til hjelp for å hente opp mel, egg, olje osv. Vi må også passe på at alt av maskiner er riktig innstilt før vi starter opp. Dette har jeg vært med på en gang, men jeg har vært med på å bytte produkt og da hender det at vi må gjøre om på noen innstillinger på steketid og temperatur og hva som skal oppi deigene og mengde.

Etter disse ukene har jeg blitt mye tryggere på å lage deiger, men det er ikke alle deiger jeg har laget, så er bare noen spesielle deiger som 100g muffins jeg klarer å lage.
Under hele produksjon følger vi et HACCP-skjema. Her krysser vi av for hver ingrediens vi fyller og skriver inn tidspunktet vi ble ferdige. Det står også hva slags kopper og enkelte kommentarer hvis noe skal bli laget spesielt.