# Uke 38 til 40

De siste ukene har jeg jobbet med et prosjekt som vi har fått fra skolen. Dette går ut på energi og energisparing. Jeg har tatt for meg kjøleanlegget på bedriften. Først prøver jeg å finne ut av hvilke deler jeg burde legge vekt på og ha med i prosjektet, samt å finne ut av hvordan anlegget fungerer. Jeg sett mye på flytskjema for å se hvordan ammoniakken beveger seg rundt og på komponentene som finnes i anlegget. Dette er et krevende prosjekt, med tanke på at kjøleteknikk er et eget fagbrev.


Jeg fikk være med på oppstarten av anlegget sammen med Asbjørn. Da starter jeg 05.45. han gikk igjennom hele anlegget sammen med meg og viste meg hvordan ting hang sammen.Det viste seg at det var en feil på den ene kompressoren denne dagen. Det gjorde at vi måtte kjøre begge de store kompressorene istedenfor å kjøre den store og den lille kompressoren som er mye mer økonomisk. Det lyste rødt på oljelampa. Det viste seg at en del ikke satt ordentlig på plass. Når vi satt den inn igjen ville fortsatt ikke kompressoren starte. Da sjekket vi reléen på den kretsen for å se om det var noe galt med den, men det var det ikke. Da sjekket vi sikringen, og den var gått. Etter vi byttet den ville fortsatt ikke kompressoren starte. Da skjønte vi fort at det bare var en ting å gjøre og det var å vente til oljetemperaturen ble riktig. Det er nemlig sånn at hvis ikke oljetemperaturen er mellom et viss punkt får du ikke starta kompressoren. Vi fikk også hjelp av elektrikeren her på Millba til å lese de tekniske flytskjemaene, hvis ikke ville det vært vanskelig å finne ut av problemet.Vi ventet en halvtime slik at oljen hadde riktig temperatur, da startet og gikk kompressoren med en gang.

Oppstart av Gyroene

En viktig ting før vi starter bånda på gyroene i produksjon er at vi må tine opp is på banda. Hvis ikke begynner det å slure og hastigheten på banda blir lavere.

Store-gyroen:

Her har vi en vifte som henter luft fra produksjonslokalet og sender den luften inn i gyroen. Dette trenger hjelp til å sirkulere rundt i gyroen, derfor starter vi også to vifter på hver ende av gyroen. De hjelper til å sirkulere den varme luften rundt i rommet slik at all isen blir smeltet. Disse viftene setter vi på etter endt produksjon. De står på hele natta og når vi skal starte opp igjen på morgenen må vi først stoppe viftene, deretter starter vi bandet. Vi lar bandet gå litt før vi setter i gang med kjølinga. Vi venter og lar bandet gå i 15 minutter og når tiden er inne åpner vi begge sugeventilene. Det er en ved døra inn til gyroen og en ved styringsskapet. 

Når alt dette er gjort tar det ca. en time før gyroen har nådd -40˚C.

Lille-gyroen:

Her bruker vi varmgass til å tine opp. Varmgassen blir sendt inn tidlig på morgenen. Når vi skal starte opp igjen kan det være ganske varmt inni gyroen og derfor åpner vi ikke ventilene helt opp med en gang. Vi skrur ventilen litt opp og lar den stå sånn i ca. 30 minutter. Da har temperaturen blitt betraktelig lavere og vi åpner derfor ventilen helt opp slik at temperaturen kommer ned i -40˚C.